Delfiner er kule dyr!

Alle som har lest Hitchhikers Guide to the Galaxy vet hvem delfinene egentlig er.
So long and thanks for all the Fish!

– The most amazing home videos are here

Med blanke ark..

Velkommen til år 2008, som for anledningen har pyntet seg med ny bloggoverskrift. Håper dere liker den!

Jeg håper også at 2008 blir et år fylt med kjærlighet, trygghet og glede, og senere kjent for å være det året alle problemer løste seg.

Ta fram fargestiftene og begynn det nye året med blanke ark! Yeah!

Godt Nytt År!

For å se SKIKKELIG fyrverkeri, sjekk klippet under

Av og til…

…er en millimeter nok, og i dag er det sånn.
Etter en dag med lange møter og mye hjernevirksomhet, var det et par andre ting som sto på planen, bl.a. henting av en maxihemmelig julepresang før det var hjem igjen for å hjelpe en søster i julegavenød.
Mye stress = lite mat = lavt blodsukker = kort lunte. Etter at litjsøster hadde dratt, ramlet jeg sammen i sofaen mens jeg så på kaoset rundt meg og forsøkte å ikke tenke på alt som må gjøres før julaften.
Heldigvis er jeg ikke fanatisk når det gjelder julerengjøring, men det bør jo være sånn noenlunde fritt for hybeldinosaurer, og det kunne jo vært moro å sett badespeilet uten alle tannkremsprut-flekkene.

Men det får jeg ta en annen dag. Ikke i dag, for nå skal jeg lene meg tilbake og være fornøyd med innsatsen så langt, og ikke minst at den julepresangen jeg strevde mest med å få til er i boks!

Søndag kveld

Denne helgen har vi gjort mye, så mye at dagene forsvant avgårde med omtrent en milliard kilometer i timen. Vi har levert gave til Lothiane, vært i bursdag, spist pizza sammen med en av Prinsessens venninner og mammaen hennes, handlet siste rest av julegaver, samt julepapir, ting vi trengte til å lage julekort, laget julekort og skrevet på dem (må sendes i morgen!), hatt overnattingsgjest (en annen venninne av Prinsessen), pakket inn gaver og faktisk slappet av, tro det eller ei. Jammen godt jeg skal ha fri i morgen…

(fotograf: Lothiane)

Tatovering – vanedannende eller bare en besettelse?

Nå er det over et år siden jeg tatoverte meg sist. Det er faktisk hvertfall halvannet år. Det er akkurat så lenge at man får tid til å tenke og fundere på om man skal bygge ut tatoveringen den ene eller andre veien, legge en plan, tenke nøye igjennom den og kontakte den faste tatovøren.
Denne prosessen gjentar seg fra gang til gang. Nå høres det ut som om jeg har hele kroppen full av tatoveringer, men det har jeg altså ikke. Jeg har bare fem stykker, og jeg er veldig glad i dem alle, de er en del av meg og absolutt ikke noe jeg hverken vil skjule eller fornekte. Men det er rart med det, har man først blitt hekta på denne formen for kunst, er det vanskelig å stoppe.
Man blir veldig kvalitetsbevisst, og det er kun det beste som er godt nok – det skal jo vare resten av livet! Og nå er det altså en idè som har dukket opp i hodet mitt. Den har egentlig ligget der lenge, men den dukket for alvor opp til overflaten da Lothiane og jeg diskuterte tatoveringer og motiver, hva de betyr og symbolikk. Ideen ville ikke slippe taket, og i dag var jeg hos min favorittatovør (for meg finnes det ingen andre), og avtalte tid. 2008 vil derfor bli innledet med påbygning av en av mine allerede eksisterende tatoveringer, og den vil bli et naturlig og feminint tillegg, det er jeg helt sikker på.

Under ser du bilder fra sist jeg var under nåla, og jeg kan hilse og si at det var ikke spesielt godt! Men det ble veldig fint til slutt!

Bloggstillhet

Den faste leser (jeg vet dere finnes!) vil nok ha merket at det har vært litt stille her den siste tiden. Det skyldes selvfølgelig blant annet det tidligere nevnte julebordet, men det vil ikke dermed si at jeg har mindre på hjertet eller at jeg har skrudd av hjernen (selv om det kan virke sånn). Neida.
Jeg har laget opp til flere utkast på ideer som skal skrives om etterhvert, så vær obs – plutselig dukker det opp et nytt innlegg der du minst aner det.

BTW: i dag, da jeg logget meg på PC’en ser jeg at en av mine besteste bestevenner, Lothiane, har følgende tekst på sin MSN: “Ikke vaske. Pule”. Jeg kunne egentlig ikke vært mer enig!

Sitatet var hentet fra Sjuskes Blogg, og jeg vet egentlig ikke hennes mening med den, men jeg syntes sitatet var så bra at jeg MÅTTE bare få det ut! Det er altfor lite puling her i verden, og hva blir man egentlig gladest av, vaske eller pule? I rest my case.

Demotivert?

Som lykkelig innmeldt i Elixia dro jeg avgårde til step og intro-time i går. Det er deilig å komme i gang, deilig å bruke kroppen sin, sa en liten stemme i hodet mitt. Jada, svarte jeg, det er det!

Sist gang jeg gikk på denne step-timen, sleit jeg litt med å følge de mest avanserte rundene rundt step’en, det er tross alt noen år siden jeg drev med noe liknende. Det meste fikk jeg likevel til, og jeg følte jeg fikk mye ut av timen og gikk ut, motivert for å fortsette.

Men i går – herregud… Det var en annen instruktør, og til tross for at jeg sa fra at jeg var helt ny, dro hun i vei i full speed. Hun viste de enkle kombinasjonene èn gang, kanskje to, før hun ropte: “hvis dere vil ha det litt mer avansert/energisk/vanskelig (stryk det som ikke passer) kan dere gjøre sånn!”.
Og så gjorde hun noen hopp og sprett og tjo og hei rundt step’en så det var helt umulig å følge det for en newbie som meg. Så da ble jeg stående der og klø meg i hodet da, helt til det var en kombinasjon jeg kjente igjen og kunne henge meg på.
Midt i timen spurte hun: “Er det noen som har spørsmål?” og jeg sa: “Ja, kan du gjøre det litt saktere, jeg får ikke med meg trinnene”. Hun svarte enkelt og greit: “Jeg er jo ikke på full fart engang!”. Så takk skal du ha.

Etter timen fortalte jeg henne akkurat hvor demotiverende det hadde vært, og at jeg ikke hadde fått noe videre ut av treningen. Det eneste hun kunne si var egentlig “Jeg skjønner deg SÅ godt” og “Håper ikke hele mandagen ble ødelagt for deg nå”

Håper det er en annen som skal ha den timen neste gang. Og jepp – jeg skal klage til Elixia!

Driftsmøte

Vi var i et møte ang drifting av nettverk, og noen sto og tegnet på tavla for å vise hvordan ting er bygd opp
Som vanlig er det veldig vanskelig for meg å være helt alvorlig, og jeg hadde mest lyst til å rope ut forslag til hva det skulle se ut som, i beste Fantasi/Pictionary-stil.
Jeg greide heldigvis å la være.

Onomatopoetikon-konflikt

Prinsessen fortalte om en slosskamp på skolen i dag:

Prinsessen: “også sa det bang, da han fløy på M”
Dronningen: “sa det bang?!”
Prinsessen (litt oppgitt) “Ja, det er klart det sier ikke pffft når noen flyr på noen, da”