Naive Norge?

Det er som regel skikkelig tragisk når noen dør. Og dødsfallet til journalisten Carsten Thomassen er intet unntak. Tankene våre går selvfølgelig til hans familie og nærmeste, for dem må dette være helt forferdelig.

Men. Hva er det med oss nordmenn? Tror vi at vi er udødelige? Tror vi at vi kan sende folk til krigsherjede områder uten at det er en fare for at de ikke kommer hjem igjen?
Vi må faktisk se i øynene at dersom man reiser til et område der krigen herjer, er det en risiko å ta. Man kan selvfølgelig i ettertid si at man burde tatt andre forholdsregler og gjort bedre research for å gjøre det så trygt som mulig, men det er alltid er mulighet for at noe skal skje, hvordan man enn snur og vender på det.

På grunnlag av dette synes jeg derfor det er litt i overkant når statsministeren uttaler seg, minneprotokoller legges ut og til og med Kongen sender kondolansebrev i forbindelse med Thomassens død. Ikke misforstå – det er selvfølgelig på sin plass å minnes og markere en tragisk hendelse. Men hvor mange er det ikke som dør under mindre spektakulære forhold, hvor mange er det ikke som mister sin far (eller mor for den sakens skyld) under andre tragiske forhold – skriver Kongen kondolansebrev da? Får de etterlatte noen velvalgte ord fra Statsministeren? Jeg tror ikke det.

Jeg synes media har latt denne saken ta litt vel av. Det er vel ikke sikkert at de etterlatte synes det er så fantastisk å få dette klint opp i fjeset hver gang de åpner en avis eller går inn på Internett. Kan man ikke la dem få sørge i fred?
Og resten av oss kan innse at selv nordmenn kan dø i krig.