Godt Nytt År!

For å se SKIKKELIG fyrverkeri, sjekk klippet under

En solskinnshistorie

Til jul var jeg så heldig at jeg fikk et gavekort på FreeRecordShop. I noen dager vurderte jeg hvilket spill jeg ville kjøpe for det – for det var ingen tvil om at det var spill det måtte bli. CD’er og DVD’er kan man jo kjøpe hver dag, men dyre spill til PS3 er det jaggu ikke ofte jeg kjøper.
Da er det viktig å benytte slike gavekort til noe man virkelig ønsker seg, og jeg kjøpte meg altså Ratchet and Clank – Tools of Destruction.

Vel hjemme måtte selvfølgelig spillet testes, og skuffelsen var derfor stor da coveret var tomt!
Jeg må kanskje ta litt av skylda sjøl, for jeg spurte mannen bak disken om pris på et annet spill samtidig som han skulle finne Ratchet and Clank til meg, så han ble sikkert litt distrahert.
Jeg ble litt nervøs, for butikken kunne jo godt beskylde meg for å ha rappet CD’en og bare ville ha en ekstra CD. Det er rart med det – spesielt spill er jo utsatt for mye piratkopiering og det ville jo ikke vært helt unaturlig at de var litt mistenksomme.

Men neida! Da jeg dukket opp i butikken i dag (dog etter en kort og hyggelig samtale med betjeningen på forhånd), var det ikke noe som helst problem. De beklaget og sa at det hadde vært mye stress i jula og at jeg dessverre ikke var den eneste som hadde opplevd noe liknende.
De var SÅ søte og hyggelige, og jeg følte meg virkelig godt ivaretatt.
Så – terningkast 6 til FreeRecordShop!

Hurra for meg!

Tusen takk til Lothiane som har dedikert en bloggpost til meg!
Jeg har altså bursdag i dag, og den ble på tradisjonelt vis startet med frokost på sengen. Prinsessen hadde laget te og bagel til meg, og så fikk jeg pakker til dessert.

Nå snart kommer det noen av mine beste og nærmeste venner, vi skal spise pizza og kose oss med Buzz. Kanskje vi tilgomed plager naboene litt med en runde Guitar Hero eller Singstar.

Men hvis man ser på været kan jeg ikke ha vært spesielt snill…for FOR et drittvær!! Jaja. Jeg har vel vært litt rampete da…

Kinoopplevelser

Romjula er jo kinotid, så første juledag bestemte vi oss for å gå på kino.
Vi fant ut at filmen “Eventyr i New York” (“Enchanted”), hadde vært koselig – en typisk jentefilm som vi kunne ta med oss Prinsessen og en av hennes venninner på.
Lillesøster forsøkte å bestille billetter på nett, men uten hell. Til tross for at vi forsøkte å betale med et kort det var dekning på, fikk vi bare beskjed om å ta kontakt med banken. Hmpf.
Nytt kort, nytt forsøk. Intet hell. “Ta kontakt med banken”.
Jeg sjekket dekningen på kontoen – den var det ingenting å si på. Nytt forsøk, men fremdeles uten hell.

Vi finkjemmet www.filmweb.no og Oslokinoene for et nummer å ringe til for forhåpentligvis å få bestilt manuelt. Nei, ingen telefonnumre å finne.
Til slutt fant vi nummeret til manuell billettbestilling på Gule Sider, 820 30 001. For kroner 6,- i minuttet fikk vi der beskjed om at de ikke tok i mot bestilling på nett, og ble henvist til Internett.
Argumentet om at
a) Internettsiden godtar ikke bestillingen til tross for dekning på konto og
b) Telefonnummeret vi ringte står oppgitt i telefonkatalogen som Manuell bilettbestilling ble avvist med følgende grunner:
a) “Dere må bare prøve igjen, jeg har snakket med andre som har fått det til”, Les: det er du som bruker som er teit, forsøk igjen, så skal du se at du greier å taste riktig til slutt!
b) “Det står på internett at billetter må bestilles på nett og ikke på telefon”, en opplysning som i likhet med telefonnumre ikke akkurat hopper i synet på deg når du går inn på websiden (hvis den da er der i det hele tatt)

Anyway – vi kom oss da på kino, og vi syntes filmen var utrolig søt og romantisk og ja.. i det hele tatt akkurat passe for oss fire jentene. Da vi skulle gå, oppdaget Prinsessen at hun hadde mistet de nye votte-vantene sine. Gråtkvalt lette hun blant seteradene og en hyggelig kinovakt skrudde på fullt lys så vi skulle se bedre. Men vantene var borte, og vi fikk beskjed om å forsøke å ringe dagen etter for å se om de var funnet av noen.

Jeg så gjorde. Klok av skade visste jeg jo at nummeret til kinoen ikke er mulig å finne på kinoenes egne sider, så jeg slo opp på 1881 og fant nummeret til kundeservice: 820 30 000. Forhåpningsfullt slo jeg nummeret – bare for å få beskjed om at det var ukjent. Hmpf. Dobbeltsjekket, men neida, nummeret skulle være riktig, det.

Hva slags service er dette?? Sånn passelig irritert har jeg nå tatt kontakt med Oslokinoene på det eneste kontaktpunktet som de oppgir – nemlig mail. Så gjenstår det å se om de faktisk svarer, eller om jeg får en mail i retur med beskjed om å ta kontakt på telefon….

Oppdatert:
OsloKino svarte på mail! Og de beklaget problemene og lovte å ta tak i det. Så da er litt av inntrykket rettet opp. Bra klagebehandling, OsloKino!

God Jul!

Endelig er alt maset over og vi kan lene oss tilbake og kose oss med rent hus og god mat og familie.
Ribba er i ovnen, julekakene i boks (bokstavelig talt), treet er pyntet og pakkene ligger under.
Tenk så heldige vi er som kan feire jul i overflod i et fredelig land!

Jeg ønsker dere alle en fredelig jul, og tusen takk for alle kommentarer og oppmerksomhet i året som har gått!

Bittelille julaften

Nå er det bare ti minutter igjen av bittelille julaften, og jeg tror jeg har alt på track.
Vi var en tur på Julemarkedet ved Rådhuset i dag. Det var en blandet opplevelse.
Initiativet er kjempebra, men det ble liksom en blanding av plæstikk-jul og et forsøk på å skape en klassisk marked.
For eksempel var det en stor platting der det var plassert en julekrybbe med store, kjempefine figurer. På samme platting lå det også masse gaver, og et juletog tøffet rundt mellom dem. Hver for seg hadde det vært fint kanskje, men sammen ble det bare stygt. Et forsøk på å merge julens egentlige innhold med det handelsstanden vil at vi skal – legge igjen mest mulig penger.
Bodene rundt omkring solgte ufattelig mye dritt, men også noen ganske fine og julete ting, som håndmalte julekuler.
Kanskje de kan gjøre det bedre til neste år, og lage et marked preget av kvalitet framfor plastikk-jul?

Av og til…

…er en millimeter nok, og i dag er det sånn.
Etter en dag med lange møter og mye hjernevirksomhet, var det et par andre ting som sto på planen, bl.a. henting av en maxihemmelig julepresang før det var hjem igjen for å hjelpe en søster i julegavenød.
Mye stress = lite mat = lavt blodsukker = kort lunte. Etter at litjsøster hadde dratt, ramlet jeg sammen i sofaen mens jeg så på kaoset rundt meg og forsøkte å ikke tenke på alt som må gjøres før julaften.
Heldigvis er jeg ikke fanatisk når det gjelder julerengjøring, men det bør jo være sånn noenlunde fritt for hybeldinosaurer, og det kunne jo vært moro å sett badespeilet uten alle tannkremsprut-flekkene.

Men det får jeg ta en annen dag. Ikke i dag, for nå skal jeg lene meg tilbake og være fornøyd med innsatsen så langt, og ikke minst at den julepresangen jeg strevde mest med å få til er i boks!

Søndag kveld

Denne helgen har vi gjort mye, så mye at dagene forsvant avgårde med omtrent en milliard kilometer i timen. Vi har levert gave til Lothiane, vært i bursdag, spist pizza sammen med en av Prinsessens venninner og mammaen hennes, handlet siste rest av julegaver, samt julepapir, ting vi trengte til å lage julekort, laget julekort og skrevet på dem (må sendes i morgen!), hatt overnattingsgjest (en annen venninne av Prinsessen), pakket inn gaver og faktisk slappet av, tro det eller ei. Jammen godt jeg skal ha fri i morgen…

(fotograf: Lothiane)

Julestemning for nerder

Siden jeg elsker alt som lyser og blinker i mange farger, falt jeg veldig for dette treet.
Og ikke minst minte det meg om utallige timer foran min ZX Spectrum, senere Commodore64, og etter det Amiga500.

Det var tider det…. Men jeg har aldri vokst fra spillingen, så hjemme hos meg er det jeg som bruker Playstation’ene. (jada, en ekte nerd har flere. Vi har både Playstation2, Playstation3, to PSP’er, Nintendo DS og en SuperNintendo)

Hva jeg ønsker meg til jul, sa du? Spill, vel!

Et lite artig sitat på slutten:

“Computer games don’t affect kids; I mean if
Pac-Man affected us as kids, we’d all be running around in darkened rooms,
munching magic pills and listening to repetitive electronic music.”
Kristian Wilson, CEO, Nintendo, 1989

Julekaker

I dag er det den store julekakebakedagen!
Med julemusikk i bakgrunnen skal vi bake årets julekaker, Prinsessen, Lillesøster og jeg.
Vi skal lage pepperkaker (sponset av IKEA), berlinerkranser (my favourite), krumkaker og noe som visstnok heter hasselnøttroser? Dette siste har vi aldri laget før, så det kan jo bli spennende.
Nye julekakebokser er innkjøpt for anledningen (fordi de gamle er litt for små, krumkaker bygger noe j*****!), kjøkkenet er ryddet og det eneste som mangler er indeg…. igrend.. idingri… råvarene.

Wish us luck!