Musikk!

Dette ser ut til å bli en høst i musikkens ånd!
Som tidligere nevnt var jeg så heldig å være på Metallica-konserten. Og jammen er det snart flere konserter på gang.
Først er det Gwen Stefani den 9.10. i Oslo Spektrum, og så er det Fish den 13.10 på Rockefeller.
I tillegg gikk jeg til innkjøp av Singstar 90’s i går, og den gjorde stor lykke på jentekvelden. Der var det mange bra sanger som bare BER om å bli radbrukket av oss amatørstjerner.

Før Fish-konserten i forfjor var vi så heldige å møte Fish i egen bokstavelig talt høye person, da han dukket opp på vorspielet på Andy’s pub. Det var en virkelig stor opplevelse for meg, som på barnslig vis har drømt om å hilse på ham siden jeg ble Marillion-fan på midten av 80-tallet.
Typisk nok fikk jeg ikke sagt ett eneste fornuftig ord da Mannen plutselig sto foran meg. Jeg følte meg som en fjortis som møter sine boyband-idoler. (finnes det slike boyband lenger, forresten? Eller er det Justin Timberlake som er greia for tiden? Dette burde jeg selvfølgelig vite, jeg som har en datter på 12 år…) Uansett. Det ryktes at han kommer til å dukke opp på Andy’s også før årets konsert, og sannsynligvis vil de som dukker opp der gå opp til Rockefeller i samlet flokk, ledet av min kjære venn Lothianes elskede sekkepipeband.

Har du den minste sans for Fish’ musikk og scenepersonlighet, burde du ta turen om ikke til Andy’s så ihvertfall på Rockefeller. Dette blir bra!

Som jeg lovte i et tidligere innlegg, her kommer bilder fra ferien:
Dette er fra toppen av Litjfjell:

Dette er utsikten fra stuevinduet, og man kan se en sky som kommer sigende inn i fjorden
Dette er tatt på vei opp Trollstigen…

..og dette er tatt fra utisktsspunktet på toppen av Trollstigen. Om du ser nøye etter, ser du den gamle krøtterstien, der de dro med seg dyr og alskens oppakning på vei til markedet. Det må ha tatt dem flere dager å gå over fjellet, jeg må innrømme at jeg er glad jeg lever i 2007 med bil og andre ting som gjør livet lettere…


Den observante leser vil selvfølgelig innvende at det mangler bilder fra de mange besøkene i diverse fornøyelsesparker. Og joda, de kommer, når jeg bare finner ut hvor jeg har gjort av dem….

Ich bin ein Berliner!

Berlin er en fantastisk by! Vi var der forrige helg, Kongen og jeg. Egentlig dro vi dit fordi at Kongen er lidenskapelig opptatt av fyrverkeri, og Berlin var vertskap for verdensmesterskapet i fyrverkeri (ja, faktisk).

Vi dro fredag formiddag, og Norwegian satte oss varsomt ned på Shönefeld flüghafen, etter først å ha tørrtrent på landingen en gang. (vi landet nesten, men så var det full speed og opp i skyene igjen. Kongen likte det dårlig.

Vel nede satte vi oss på S-bahn, hoppet av i Friedrichstrasse, hoppet på U-bahn til Zinowitzerstrasse og fant hotellet vårt, Honigmond Garden Hotel. Dette hotellet er ranket av Lonely Planet som et av de mest romantiske hotellene i Berlin, ja kanskje det mest romantiske? Hotellet sto virkelig til forventningene, betjeningen snakket bra engelsk, og suiten vår var fantastisk, med himmelseng og greier. I tillegg er det en flott hage i bakgården, med en koidam, en liten bro over en liten bekk, palmer og bord og stoler der man kan sitte og kose seg. Og så ligger det i bydelen Mitte, som er veldig sentralt.

Når man først er i Berlin, er gammel og ny historie helt uungåelig å få med seg.

Berlinmuren for eksempel. Jeg husker at den falt i 1989, men har aldri egentlig fått med meg hva som skjedde og hvorfor. Derfor var det ekstra sterkt å se historien på nært hold, se det som er igjen av muren og lese om menneskene som opplevde dette helt innpå seg. Folk som ble kastet ut av leilighetene sine og fkk vinduene murt igjen slik at ingen skulle kunne rømme gjennom dem (husene utgjorde flere steder en del av muren), 1300 barn som tilfeldigvis var på besøk på “gal side” av muren da den kom opp i løpet av en natt, osv.

Togstasjonen Friedrichstrasse var en viktig grensekontroll, og det er rart å tenke på at vi utallige ganger i løpet av vårt besøk i Berlin var innom denne historiske stasjonen.

Vi kjøpte selvfølgelig med oss en bit av Berlinmuren (sertifisert, såklart), og jeg kommer aldri til å glemme hvilket inntrykk det gjorde å se denne delen av etterkrigshistorie på nært hold.

Man kommer heller ikke unna Brandenburger Tor når man er i Berlin, og i tillegg fikk vi med oss en tur i kuppelen på Riksdagen. Vi spiste også middag i fehrnsturm (Fjernsynstårnet), der selve restauranten ligger mer enn 207 meter over bakken! Sånn rent bortsett fra flymat, tror jeg dette er det høyeste jeg noen gang har spist, om det går an å si det på den måten.

Både fredag og lørdag kveld hadde vi billetter til Pyronale, som altså er verdensmesterskapet i fyrverkeri. Den foregikk rett ved Olympistadion på et område som heter Maifeld. Olympiastation ble bygget til OL i 1936, og det var Adolf Hitler som lot det bygge. Maifeld ble brukt til Nazisamlinger – det er plass til 250.000 mennesker på denne gressletta! Jammen godt at det nå brukes til mer fornuftige aktiviteter som oppskyting av fyrverkeri.

Det var 6 land som var med i Pyronale, blant annet Sverige. Hvert land skyter først halvannet minutt som en introduksjon. Denne skulle inneholde fargene i landets flagg. Så var det fyrverkeri til en sang som var lik for alle landene. Til slutt var det ti minutters skyting etter valgfri sang(er). Vurderinger ble så gjort av en jury, som ser på variasjon, synkronitet(med musikken) osv. Det var uten tvil svenskene som gjorde det best, og det var da også de som vant til slutt. Det som imponerte meg mest, var de rakettene (heter det det i denne sammenhengen tro?) som viste figurer, som f.eks hjerter. Helt utrolig at det går an!

Når det gjelder språket var det ikke alltid like lett. Jeg kan ikke et ord tysk, og flere av de vi møtte snakket ikke et ord engelsk. Jeg har aldri hatt tysk på skolen, noe jeg kan angre på nå. Jeg imponerte likevel meg selv med å bestille Cola på tysk, med den ekstraordinært vanskelige setningen “Eine Cola, bitte”. Det er best å begynne i det små…

Vi kom over flere skilt med artige stedsnavn, ord og uttrykk, og interessert som jeg er i språk, tok jeg bilde av flere av dem. Bla ismerket Langnese (tilsvarer kanskje Diplom-is?), stedsnavnet Krumme Lanke og tilbudet på plakaten på bildet til høyre. Jeg vet enda ikke hva det egentlig betyr, men min skitne fantasi forlangte å få det med.

Alt i alt kan man si at Berlin er en faktastisk by, og at en helg er ALTFOR lite for å få med seg alt man vil. Denne byen skal jeg tilbake til! Iflg guideboka vår er den 8 ganger større enn Paris, og det bor 3,5 millioner mennesker her. Det er uendelig med interessante ting å se, så en guidet tur med buss hadde nok vært tingen for å orientere seg litt mer. I tillegg er det shoppingmuligheter jeg ikke har opplevd noe annet sted.

Vi angret på at vi ikke hadde spist på cafeen på toppen av KaDeWe, som er Europas største varehus. Det hadde vært en opplevelse bare å sitte her og ta et kakestykke. Men det er kanskje greit å ha noe å se frem til ved neste besøk også.

En ting er ihvertfall sikkert, og det er at denne turen kommer til å sitte som et positivt minne i kropp og sjel i lang, lang tid framover.

Get back in business?

Etter noen uker ufrivillig uten nett, er jeg endelig tilbake. På Internett, ihvertfall. For du må ikke tro at Get har åpnet TV-kanalene mine ennå. Neida. Jeg er aktivt på jakt etter en ny Internett- og evt telefonileverandør, kan du si… Dessverre må jeg beholde Get som leverandør av tv-kanaler, siden det er borettslaget som styrer den delen.
Get = møkkafirma.