Tusenfryd?

Etter at vi igjennom dette året har besøkt fem forskjellige fornøyelsesparker, var det ikke mer enn rett og rimelig at vi også tok en tur til vår egen nærmeste fornøyelsespark, nemlig Tusenfryd.

Dessverre er det nok mer “Tusen” enn “fryd”, for dette var en dyr opplevelse!! Jeg kan ikke huske at jeg noengang har opplevd Tusenfryd som en spesielt kostbar park, men sammenliknet med de andre parkene må jeg si at det var litt av et sjokk å se hva man (ikke) får for pengene.
De andre parkene vi har besøkt i år er Liseberg, Tivoli i København, BonBonland, Legoland og Hunderfossen Familiepark, og vurderingen er kun basert på hva vi voksne synes vi fikk for pengene.

For eksempel:
Det koster 40 kr å parkere på Tusenfryd. Ingen av de andre parkene vi har vært i har det kostet noe å sette fra seg bilen.

Det koster 290 kr å komme inn i parken, så lenge man er over 120 høy. Greit nok, dersom man skal kjøre noen av attraksjonene, men hva med den faren/moren/tanten osv som kun er med for å holde øye med ungene og som ikke skal kjøre noe selv? Liseberg og Tivoli (og sikkert flere andre parker) har en bra løsning på dette – inngangsbilletten koster ikke mange kronene, og inne i parken kan man kjøpe “Åkpass” som gir en tilgang til de attraksjonene man vil.

Fjernstyrte båter, biler, og andre “småattraksjoner” for de minste koster 20 kr (myntinnkast). I de andre parkene vi har vært i har det vært gratis.

Det er helt sinnsyke priser for brus/mat! Det kostet bl.a. 35 kroner for en halv liter flaskevann, og 30 kr for en knøttliten Belgisk vaffel!
I tillegg virket det som om betjeningen var merkelig urutinert på det de skulle gjøre. Dette hadde vært forståelig i begynnelsen av sesongen når rutiner skal innarbeides hos nye medarbeidere, men nå, helt i slutten av sugust burde ting gå mer på skinner, vel?

Årets “attraksjon” som er tunnell over en del av Thundercoaster var ikke spesielt imponerende og gjorde ikke mye for å heve opplevelsen. Nå skal det sies at Thundercoaster er en av de aller beste berg-og-dalbanene jeg noensinne har kjørt, så det kan jo hende at forventingene var spent litt høyt.

I f.eks Legoland, kan man kjøpe spesielle kjørepass som gjør at man får gå i en egen innang på attraksjonene, og dermed slipper å stå timevis i kø sammen med “bermen”. Det er en grei ordning, da kan man selv velge om man skal betale litt mer, for dermed å få mer ut av dagen. På Tusenfryd virker det som de har begynt med noe liknende, men på en svært amatørmessig måte. For det første er det ikke noe tydelig tilbud om det. For det andre er det ikke tilrettelagt med egne innganger, det vil si at de som har denne typen pass må gå inn ved utgangen av alle attraksjonene. Dette medfører en god del frustrasjon blant de som står og venter i kø, siden det da virker som det kommer en hel gjeng med folk og sniker seg inn bakveien.
Det er fint at Tusenfryd vil gjøre det mulig med slike pass, men de hadde tjent mye på å bygge om inngangene slik at ingen kommer inn bakveien, og å markedsføre selve tilbudet, slik at alle besøkende er klar over det og dermed får et valg. De kunne ha benyttet vinteren til dette, og startet sesongen 2008 med dette tilbudet på en profesjonell måte.
(Jeg skulle vært markedsføringsansvarlig for Tusenfryd!!

For å oppveie all kritikken kan jeg jo komme med noe positivt også, som f.eks at sola skinte deler av dagen.
Vel – Thundercoaster og Speedmonster er den eneste årsaken til å komme til denne parken. Jeg dro hjem med en følelse av å ha blitt robbet.

Ferie (forts.)

Etter tre uker ferie var det ganske tydelig at det ikke var nok. Ferie, altså.
Så, med blafrende øyevipper spurte jeg O store sjef om å få noen ekstra dager. Og som den fantatiske sjefen han er, sa han ja! Jippi!
Dermed dro vi avgårde til Lillehammer, der vi hadde fått låne en hytte av en kompis. Hytta var kjempefin, og vi kunne se rett over til Hunderfossen Familiepark. Den første dagen regnet det da vi våknet. Ikke bare regnet det, det pissregnet. Plan A, utflukten til Hunderfossen utgikk med høye kneløft. Isteden gikk vi over til Plan B, og dro ned til Lilleputthammer, for å se hva de kunne by på der. Da vi kom dit, så vi at det kostet 125 kroner pr pers å komme inn der!! Det var fantastisk dyrt for å komme inn og tråkke rundt der i regnet – ingen av attraksjonene var i drift pga regnet, og alle ungene våre er for store til å få noe særlig utbytte av dem heller. Plan B utgikk også. Heldigvis var det et lekeland der, og det ble redningen for dagen. Ungene fløy inne i labyrintene til de ble varme og svette, og vi voksne slappet av i den grad det er mulig å slappe av med 50 unger hylende rundt øra.

Dagen etter sa Kongen at han hadde en god følelse når det gjaldt været, til tross for at det fremdeles regnet. Vi pakket oss ut av hytta, og satte kursen for Hunderfossen familiepark. Da vi kom dit, tittet sola fram, og vi tuslet inn i parken. Prinsessen og jeg hadde aldri vært her før, så vi gledet oss til å se hva den hadde å by på.
Alt i alt må jeg si at parken var helt ok, attraksjonene som handlet om de gode gamle Asbjørnsen og Moe-eventyrene var spesielt bra. Jeg stusset litt over at alt var på norsk, men det er kanskje bare nordmenn som besøker denne parken? Dersom jeg hadde vært f.eks tysk, hadde jeg nok ikke skjønt så mye av turen inn i eventyrslottet.
En annen ting jeg reagerte på var at det var veldig mange bilrelaterte attraksjoner. Ungene kunne f.eks kjøre bensindrevne Mercedeser og Volvo-lastebiler, de kunne ta førerkort på små elektriske biler, og de kunne kjøre “off-road” med en annen type go-kart liknende biler.
Med fare for å være litt fordomsfull (men med bakgrunn i at Prinsessen er ekstremt “jentete”) – henvender ikke denne parken seg veldig til gutta? Hvertfall når det gjelder attraksjoner som barna er aktivt med på selv? Hvis temaet er eventyr og troll, prinser og prinsesser, må det da være nok av aktiviteter å ta av som henvender seg også til jenter?
De hadde riktignok et Vikingskip der, visstnok årets attraksjon. Det er jo noe som passer for de fleste, men kan neppe være spennende nok til å trekke nytt publikum.

Terningkast Hunderfossen Familiepark: 4

Etter en lang dag i Hunderfossen, dro vi videre til Isfjorden, der Kongemoren ventet på oss. Turen gikk uten de store begivenheter, og vi spiste middag på Buona Sera (kjempegod pizza – superkoselig betjening) i Åndalsnes før vi endelig var framme på verdens vakreste sted.
Det er en helt spesiell atmosfære i det gamle huset – til tross for at det er over 100 år gammelt, og uten tvil har sett mange skjebner, finnes det ikke skummelt (jeg synes nemlig ofte at gamle hus kan være ganske skumle..). Det ligger en ro over stedet som jeg ikke kan huske å ha følt i noe annet gammelt hus.

I dagene som fulgte, klatret vi opp på Litjfjell, kjørte til toppen av Trollstigen, spiste middag på Rauma Hotel i Åndalsnes (FANTASTISK mat!) og bar bøtte på bøtte med vann til doen (rørene i huset var ødelagte;-).
For min del har jeg blitt mer og mer kresen jo eldre jeg blir – jeg liker å ha en viss standard på steder jeg bor, når det gjelder hytter og hoteller osv. Derfor er det ganske utrolig at det å bo i dette huset – der man må bære vannbøtte på vannbøtte fra kjelleren og opp – føltes helt greit. Det har selvfølgelig mye med selskapet å gjøre også – og hadde vi skullet bo der i ukesvis hadde det sikkert vært annerledes.

Jeg er veldig takknemlig for at Prinsessen og jeg fikk lov å være med på denne turen, og det var vemodig å dra derfra og vite at vi kanskje aldri mer skulle bo i dette store huset, siden det skal selges. Vi tok masse bilder og video, og jeg skal legge det ut her når jeg igjen er på nett med min egen PC.

Terningkast Isfjorden: 6+

Get updated!

Jeg må bare beklage overfor eventuelle faste lesere at det den siste tiden har vært smått med innlegg her.
Det er delvis Get som har hindret meg i det, delvis arbeidsgiveren min, men også en artig virusinfeksjon i magen, som ingen egentlig vil vite detaljene om.

Altså: Jeg har Internett via Get (møkkafirma). Det er arbeidsgiveren min som betaler internettabonnementet mitt, slik at jeg skal ha mulighet til å jobbe hjemmefra. Imellom disse har det tydeligvis oppstått en misforståelse, slik at Get mener at det er den enorme summen av 160 kroner som ikke er betalt inn. Arbeidsgiveren min sier at alle regninger er betalt. Jeg spretter midt i mellom og føler det som jeg er ballen i en tennismatch.

Og ikke nok med det! Neida, siden “jeg” ikke har betalt regningen til Get, sperrer de også dekoderen de har tvunget på meg, og som allerede har kostet meg mye plunder og heft, men også cash i form av tellerskritt i køen til Gets kundeservice. “Men,” argumenterte jeg, “dekoderen blir jo betalt av borettslaget jeg bor i, og det burde jo ikke berøres av at denne visstnok ubetalte regningen?”. Men iflg O store guru på Get, sto det i kontrakten at alle tjenester kunne sperres dersom de hadde en utestående faktura på bare èn av tjenestene. Merkelig at de ikke har sperret telefonen min også – den leveres nemlig også av samme fantastiske firma.

Uansett har de lykkes godt i å stenge meg ute fra resten av verden, særlig siden jeg som tidligere nevnt har en virusinfeksjon og er sykemeldt – hva annet driver man med når man er sykemeldt enn å se på Dr. Phil og surfe på unyttige sider på Internett, liksom??
Hvis situasjonen hadde vært slik at det var jeg personlig som hadde glemt å betale en regning, hadde jeg slitt skikkelig. For jeg bruker Skandiabanken, og de er jo som kjent kun på nett. Da måtte jeg kanskje møtt opp hos Get personlig og levert dem 160 kr i cash, men som bonus hadde de jo fått en mageinfeksjon på deling, da.

Jeg overdriver selvfølgelig litt nå, for Internett er jo sjelden mer enn en venn unna. Men etter et par måneder med mange telefoner til Gets kundesenter pga en dekoder som ikke fungerer som den skal, kommer denne saken bare som glasur på den etterhvert ganske store kaka.
Hmpfffr…

Dunk-dunk-dunk!

Jippi! Subwooferen til bilen min har kommet! Jeg gleder meg som en unge til å få den montert i bilen og kunne høre på all dunk-dunk-musikken min med ekstra mye DUNK!

Sommerferie!

Ah, endelig fred og ro! Tre uker sommerferie, mmmm – det skal bli godt! Hva skal jeg bruke all denne fritiden til, tro?
Jo, det skal jeg fortelle deg:

Uke 1: Male vinduer. Søndag til onsdag gikk med til å grunne, male, vaske, skrape vekk maling som hadde kommet på steder der det ikke skulle være maling. I tillegg vasket jeg klær for harde livet, ferietur til Danmark var jo neste post på listen.

Uke 2: Krisehandle klær til Prinsessen, så hun skulle ha noe pent å ha på seg i ferien (alle de kule t-skjortene hennes er nemlig hos pappaen). Båten gikk kl 17 – etter det gikk det slag i slag med buffet-middag på Color Line, konkurranser for barna og et Polsk(?) orkester som spilte nøyaktig det samme som sist vi var på denne båten for et år siden.

Apropos buffet – ikke imponert, altså. Kan de ikke ha noe ordentlig mat der og ikke bare merkelige ting som ingen vet hva er? Se bilde – “Bestemors Fedt” er ihvertfall ikke noe JEG ville hatt på brødskiva :-S

Etter å ha sovet (dårlig) noen timer, ble jeg vekket av Prinsessen, som ikke fikk sove mer, klokken var da 04.00. Gjesp. Fram til frokost kl halv ni, ble det ikke mye sammenhengende søvn, siden Prinsessen overhodet ikke fikk sove, og snakket til meg opptil flere ganger. Dobbeltgjesp.

Da frokosten var spist, kastet vi oss i bilen, og kjørte til nærmeste parkeringshus. Det er bare det at danskene ikke har skjønt poenget med å skilte hverken retninger til vesentlige ting i København (som f.eks Tivoli), eller parkeringshus. Jeg trodde bare det var i Norge alt var dårlig skiltet, men det er det altså ikke. Etter endelig å ha funnet et P-hus tuslet vi oss en tur på Strøget, var en tur innom Ripley’s Believe it or not-museum og Tivoli. Visste du at Tivoli har verdens høyeste karusell? Den er visstnok 80 meter høy. Du leste riktig, ja. 80 meter! Vi sendte de to største ungene opp i den, selv var vi fornuftige nok til å holde oss på bakken.

Ungene ga Tivoli terningkast 3 (gjennomsnitt)

Og de voksne ga terningkast 4 (gjennomsnitt)

Etter å ha brukt masse penger på billetter til attraksjonene i Tivoli, var det tilbake til bilen og forsøke å finne veien ut av København og mot Næstved, der hotellet vårt lå. Med hjelp av Navigasjonsdamen, instinkt og gode øyne (skilting som manglet igjen), fant vi greit fram til Hotel Vinhuset. (Et lite tips til neste ferie: ta med adressen til alle hotellene du skal bo på…)

Hotellrommet som skulle være vårt i to dager, viste seg å være en to etasjers leilighet, riktignok med gammelt interiør, men helt perfekt for vårt bruk. Billig var det også. Kan anbefales!

Middagen ble inntatt på en italiensk restaurant som het Peperoncino i sidegaten ved siden av hotellet. Maten var absolutt fantastisk, men det var litt merkelig at alle fikk maten sin samtidig, unntatt Prinsessen, som ikke fikk sin før vi voksne var ferdige med forretten. De to Prinsene fikk nemlig maten sin samtidig med vår forrett.

Dagen etter inntok vi BonBonLand. Været var fantastisk, akkurat som vi hadde bestilt det Ungene storkoste seg, det var noe for enhver smak – og det beste av alt – alle attraksjonene var gratis så lenge man hadde betalt inngangsbillett. Det hadde vi, for vi hadde kjøpt “BonBonpakke” da vi bestilte hotellrommet.

Ungene fløy fra attraksjon til attraksjon, og ettersom spennet er ganske stort i alder på barna (fra 5-12), måtte vi av og til dele oss i to grupper for at alle skulle få gjøre det de hadde lyst til (Neida, vi sendte ikke barna alene avgårde, mens vi selv moret oss med de heftigste berg-og-dalbanene, selv om vi nok kunne hatt lyst).

Som du ser på bildet, var berg-og-dalbanen “Vildsvinet” rimelig heftig, den går faktisk rett opp og rett ned!

Etter 8 timer i BonBonland var både må og store slitne, og vi dro tilbake til hotellet.

Terningkast for BonBonland:

Barna: 5,5

Voksne: 4

Middagen spiste vi på Jensens Bøfhus. Åpningstidene i Danmark er merkelige – alle restauranter vi var i nærheten av stengte 21.30 eller 22.00, så det var bare så vidt vi rakk å bestille mat før kjøkkenet stengte. Men godt var det.

Dagen etter ble erklært Parkfri sone av Kongen og Dronningen, selv om vi egentlig hadde tenkt å ta en tur innom Odense Zoo. Istedet ble det bare en transportetappe til Billund, og for oss voksne var det deilig å slappe av i bilen, i den grad tre barn i baksetet er avslapning, da.

Vi sjekket inn på Hotel Propellen – et grisedyrt familiehotell som vi hadde valgt kun på grunnlag av løfter om aktiviteter for barna og svømmebasseng. Vi hadde bestilt en såkalt “Legopakke”, som inneholdt velkomstdrink (som vi aldri så noe til), middag i hotellets restaurant og inngang til Legoland for alle fem.

Middagen var et kapittel for seg selv. Det startet med at servitøren (som forøvrig heter “tjener” på dansk – i dette tilfellet var det rimelig ironisk) bare så dumt på oss da vi kom inn i restauranten. Da vi sa at vi hadde bestilt bord, førte hun oss inn i lokalet, men ble bare stående og lete etter bordet vårt. Det endte med at det var Kongen sjøl som fant det bordet som var reservert på vårt romnummer.

Ungene hadde bestilt barnepizza, og den var kjempegod! Men forretten vår lot vente på seg, og så sultne som vi var, var det godt at ingen av ungene orket hele pizzaen sin. Da vi endelig fikk forretten vår, stakk ungene avgårde til lekerommet, og vi ble sittende igjen.
Det tok en drøy havtime, men noen hovedrett så vi ingenting til. Alle de andre rundt oss ble servert, og familier som kom etter oss, hadde spist alle sine retter ferdige omtrent før vi fikk vår forrett. Tilslutt spurte jeg en “tjener” om hvor den ble av (på en hyggelig måte, selvsagt, men presiserte at vi hadde ventet lenge). Han forsvant ut på kjøkkenet for å sjekke. En stund etterpå kom han tilbake og sa at de bare skulle “krydre den litt, så var den klar”. Nå er jeg ikke spesielt god i dansk, men jeg antar at dette betyr omtrent “Pokker, vi hadde glemt dere, men nå kommer maten deres snart!”.

Kalkunen min var tørr, og Kongens biff var kald. Men vi orket ikke mase mer med det, vi var så forferdelig sultne. Etter middagen var det ingen som kom og ryddet av bordet vårt, og det var ingen som spurte om vi ville ha kaffe eller dessert. Etter å ha ventet lenge og lengre enn lenge, gkk vi bare. Det var akkurat som om akkurat dette bordet var en “blind spot” hos alle “tjenerne”. Vi var nesten overrasket over at de faktisk hadde ryddet av bordet da vi kom til frokost i den samme restauranten dagen etter.

Restauranten på hotellet:

Terningkast 1, til tross for at barnepizzaen var den beste jeg noensinne har smakt.

Rommet vårt var stort, men det bør det være når man skal sove fem stykker der. Luftingen var det derimot så som så med, og det var varmt, VELDIG varmt. Bare de voksnes senger var redd opp, resten måtte vi fikse på egen hånd, med overmadrasser og lakner og dyner og puter. Vi hadde kanskje forventet litt mer til den prisen vi betalte.

Dagen etter var det klart for Legoland, som lå en kort spasertur unna. Jeg har ikke vært der siden jeg var liten, og var spent på om jeg kjente meg igjen. Det gjorde jeg egentlig ikke, men jeg var absolutt positivt overrasket over parken.

Attraksjonene var nok mest for barna, men en av dem er noe av det kuleste jeg har gjort noensinne. Man programmerer en robotarm til å gjøre diverse bevegelser, setter seg i stolen som er montert ytterst på denne robotarmen, og holder seg fast. Roboten svinger, snurrer og kaster deg rundt med akkurat de bevegelsene du programmerte den med. Det var noe for nerden i meg!
Ellers var det mer enn nok å se på, og mer enn nok av kule ting å kjøpe. Vi endte opp med laserbilde av oss selv inni en kube av glass, matboks som ser ut som en legokloss med inngravert navn, legokloss-nøkkelring (også den med inngravert navn), men greide å la være å kjøpe nøkkeltavle (genialt – bare å sette fast nøkkelring-legoklossen!), salt- og pepperbøsse som så ut som legohoder, eggeglass, eggetimer (også de så ut som legohoder), planleggingstavle for hele familien i lego – du skjønner greia.
Her er det lagt opp til at man skal bruke penger – mye penger. Men det er egentlig greit, for alle attraksjonene er gratis etter betalt inngangsbilett her også, så da kan man jo velge hvor mye stæsj man vil kjøpe. Men det er vanskelig å la være å kjøpe noe, altså.

Da vi var inne i den største butikken, der de har lego i løsvekt, må jeg innrømme at jeg hadde lyst til å kjøpe noen klosser selv. Jeg husker da jeg var liten og bygde legohus – jeg hadde ALDRI nok takstein, så huset fikk som regel bare et halvt tak. For å bøte på barndommens traumer var det megafristende å kjøpe en halvkilo takstein-lego. Men jeg greide å la være.

Legoland:

Ungenes terningkast: 5

De voksnes terningkast: 5,5

Ved utsjekking gikk det opp for oss hva denne moroa hadde kostet, to voksne, tre barn, èn dag i Legoland, middag en dag og frokost to dager – litt over 5000 norske kroner… Spørsmålet er om det var verd det – men for ungene var det vel det, de satte pris på biljardbord, bortdennis og lekerom. Men det spørs nok om vi bor der neste gang vi skal dit…

Terningkast Hotel Propellen: 3 (dyrt og dårlig service)

Så var det hjemturen da. Ifølge mannen i resepsjonen på hotellet skulle det være ca 20 mil fra Billund til Fredrikshavn, og ca 2 og en halv time å kjøre. Det viste seg å være feil, det var hvertfall 28 mil. Heldigvis er det 130 km/t på danske motorveier, men i perioder var vi nok oppe i 160. Ville vi rekke båten? Vi turde ikke tenke tanken en gang. Heldigvis rakk vi det, og familiebuffeten på Stena Danica viste seg å være feriens kupp. Her var det kjøttboller og potetmos og ost og kjeks og pasta og mat for alles smak, og drikke var inkludert! Lunsj til fem personer – 320 SEK. DET kan man ikke klage på!

Etter nok en lang kjøretur fra Gøteborg og hjem, smakte det med Peppe’s Pizza, og å finne senga si og sove og snorke og prompe i søvne uten at det er samtaletema dagen etter.

Om alt går som vi vil blir det kanskje ny tur neste uke, ikke til Danmark, men opp- og vestover i landet, forhåpentligvis til det vakreste stedet i Norge? Og Hunderfossen familiepark? Følg med på nye terningkast!

God smak!

De Lillos er ikke akkurat min type band, selv om de har noen kule låter. Men jeg må si de har ekstremt god smak i utendørs konsertsteder!
(sammenlikn spillstedet deres med bildet til høyre på denne siden;-)